Today at school everyone in my class have to tell a story, and my story is Cinderella. I'm not sure if I remember it totally, but our teacher said that if we didn't remember it right away, we could make some up. Of course I can't start telling about some pirates who came in to the castle, because that's really not a part of Cinderella. But I can for example say that the fairy turned 3 rats into horses, insted of her turning 6 mice into horses.
The beginning of the story is the part I'm the most unsure about. I keep starting it differently every time I try to practice. I've also sung it at the melody of Hallelujah. It actually works.
Well, wish me luck.
Monday, 8 November 2010
Sunday, 7 November 2010
Changes
From now on I'm gonna write my blog in english. That's because I want my blog to be a blog where people from other countrys can learn about Norway and how it is to live like a norwegian youth. Also I want my blog to be an internastional blog, and I can't write in norwegian if I want that.
I'm not the best in english, but I hope I at least write understanding english. If not, let me know, and I'll start using google translator more often.
And by the way, I just remembered this song, that I really like. It's Ozzy Osbourne and Kelly Osbourne singing "Changes".
I'm not the best in english, but I hope I at least write understanding english. If not, let me know, and I'll start using google translator more often.
And by the way, I just remembered this song, that I really like. It's Ozzy Osbourne and Kelly Osbourne singing "Changes".
Wednesday, 3 November 2010
I politikken må man være tøff
Jeg har i noen år nå vært aktiv i et politisk parti. Jeg vil ikke si hvilket parti, rett og slett fordi jeg vil bli tatt for den jeg er og hva jeg personlig mener, ikke for hva partiet mitt mener.
Det jeg vil skrive litt om nå har uansett ingenting med selve politikken å gjøre. Det handler om menneskene og om personvalg. Skal man stille til en plass i kommunestyre/fylkesting eller til styret i partiet, så må man være tøff. Det er ofte noen som ikke er enige, og som kanskje vil prøve å bytte deg ut med noen andre. Å oppleve kampvotering er ikke gøy. Det er heller ikke gøy å bli kasta fra et verv fordi alle områder geografisk skal få sitt. Så derfor må man ha bein i nesa og være tøff. Man kan ikke gå på som en pusekatt og forvente at alt skal gå fint og gå gjennom som det er.
Hver gang jeg er nominert til et eller annet verv pleier jeg ikke å ha noen forventninger eller forhåpninger før det faktisk er vedtatt. Mye kan endres på kort tid, og har man da hatt høye forventninger, har man lenger ned å falle hvis det går feil vei. Jeg for min del pleier aldri å ha høye forventninger til noe i det hele tatt. Skal jeg på tur til København f.eks. forventer jeg nesten at det skal bli crap, også viser det seg at det blir topp og at turen er en av de beste jeg har vært på. Jeg vil heller bli positivt overraska i ettertid.
Dette kan kanskje skremme vanlige folk fra å ville ta verv i politiske partier og på lister, og det er kanskje ikke så rart. Men selv om man må være tøff, kan man også gå gjennom hele sin politiske karriere uten en eneste kampvotering eller personvalgdiskusjon på seg selv. Man kan være heldig, man kan være god eller man kan rett og slett være en de andre i partiet har stor tro på.
Det jeg vil skrive litt om nå har uansett ingenting med selve politikken å gjøre. Det handler om menneskene og om personvalg. Skal man stille til en plass i kommunestyre/fylkesting eller til styret i partiet, så må man være tøff. Det er ofte noen som ikke er enige, og som kanskje vil prøve å bytte deg ut med noen andre. Å oppleve kampvotering er ikke gøy. Det er heller ikke gøy å bli kasta fra et verv fordi alle områder geografisk skal få sitt. Så derfor må man ha bein i nesa og være tøff. Man kan ikke gå på som en pusekatt og forvente at alt skal gå fint og gå gjennom som det er.
Hver gang jeg er nominert til et eller annet verv pleier jeg ikke å ha noen forventninger eller forhåpninger før det faktisk er vedtatt. Mye kan endres på kort tid, og har man da hatt høye forventninger, har man lenger ned å falle hvis det går feil vei. Jeg for min del pleier aldri å ha høye forventninger til noe i det hele tatt. Skal jeg på tur til København f.eks. forventer jeg nesten at det skal bli crap, også viser det seg at det blir topp og at turen er en av de beste jeg har vært på. Jeg vil heller bli positivt overraska i ettertid.
Dette kan kanskje skremme vanlige folk fra å ville ta verv i politiske partier og på lister, og det er kanskje ikke så rart. Men selv om man må være tøff, kan man også gå gjennom hele sin politiske karriere uten en eneste kampvotering eller personvalgdiskusjon på seg selv. Man kan være heldig, man kan være god eller man kan rett og slett være en de andre i partiet har stor tro på.
Sunday, 24 October 2010
Økonomi nord og ned
Jeg er student, og det er ikke bare bare. Man får 6676 kroner i lån/stipend hver måned, og er man riktig uheldig rekker dette såvidt til. Jeg er akkurat nå veldig heldig med leilighet, men skal snart flytte til en leilighet som er dyrere. Dette betyr mindre penger i måneden til mat og surr. Det kommer nok ikke til å bli så stor utfordring når det gjelder mat. Jeg skal klare å holde meg til First Price og å spise litt mindre. Det verste blir å holde seg unna alt annet tull. Jeg er en slave av å handle klær og av å handle på itunes. Og ikke minst alt annet tull. Det som også er med den nye leiligheten jeg skal flytte til på sikt er at den er mindre møblert. Ergo må jeg skaffe meg noen møbler. Litt har jeg fra før av, men jeg har f.eks. ingenting til stua.
Forløpig er planen min å spille mest mulig på mamma og pappa. Jeg kan alltids få med meg et brød når jeg er hjemom, eller en pakke spaghetti eller noe. Når det gjelder møbler er jeg litt usikker på om mamma og pappa tilfeldigvis har møbler stående som de ikke bruker, men hvis det skulle vise seg at de ikke hadde det så tenkte jeg å tenke litt kreativt. F.eks. finnes det plastikkmøbler som kan fikses litt på og fungere bra eller ha masse puter istedenfor sofa eller sakkosekker eller noe.
Oppi alt dette har jeg også planer om å spare penger. Jeg har nemlig tenkt meg å reise litt neste sommer, og det koster penger. Ja, jeg burde få meg en deltidsjobb, men det er ikke bare bare om dagen. Men er stadig på leting.
Forløpig er planen min å spille mest mulig på mamma og pappa. Jeg kan alltids få med meg et brød når jeg er hjemom, eller en pakke spaghetti eller noe. Når det gjelder møbler er jeg litt usikker på om mamma og pappa tilfeldigvis har møbler stående som de ikke bruker, men hvis det skulle vise seg at de ikke hadde det så tenkte jeg å tenke litt kreativt. F.eks. finnes det plastikkmøbler som kan fikses litt på og fungere bra eller ha masse puter istedenfor sofa eller sakkosekker eller noe.
Oppi alt dette har jeg også planer om å spare penger. Jeg har nemlig tenkt meg å reise litt neste sommer, og det koster penger. Ja, jeg burde få meg en deltidsjobb, men det er ikke bare bare om dagen. Men er stadig på leting.
Monday, 11 October 2010
Å tro på skjebnen
Jeg tror på skjebnen. Det som skal skje, skjer. Men man kan endre veien til sin egen skjebne. Det kommer ann på hva man velger, men jeg tror man allikevel kommer til samme skjebne. Hva jeg velger er ikke tilfeldig. Det jeg velger baserer seg på hvem jeg er og hvordan jeg velger å løse ting, og på samme måte er skjebnen min også bygd på hvem og hvordan. Det kan hende at skjebnen min er at jeg skal bo i Frankrike med en rik franskmann og jobbe som regnskapsfører, men veien dit kan gå forskjellige veier, avhengig av mine valgt. Forøvrig kan jeg meddele at jeg hverken vil bo i Frankrike eller jobbe som regnskapsfører, så hvis det plutselig skjer er det definitivt skjebnen. En rik franskmann hadde jeg ikke hatt noe imot da.
Jeg vet ikke hva skjebnen min er. Det kan hende at skjebnen min egentlig er å bo i en enebolig i Drammen med en kjekkas som er 30 år eldre enn meg, men at veien dit blant annet fører meg til å flytte til Sverige og få barn, for så å skjønne at skjebnen min ikke er Sverige. Man blir aldri helt sikker på at man har funnet sin skjebne. Folk som gifter seg tror kanskje de er ment to be, men så skiller de seg etter noen år.
Jeg vet ikke hva skjebnen min er. Det kan hende at skjebnen min egentlig er å bo i en enebolig i Drammen med en kjekkas som er 30 år eldre enn meg, men at veien dit blant annet fører meg til å flytte til Sverige og få barn, for så å skjønne at skjebnen min ikke er Sverige. Man blir aldri helt sikker på at man har funnet sin skjebne. Folk som gifter seg tror kanskje de er ment to be, men så skiller de seg etter noen år.
Sunday, 10 October 2010
A1 < 3
For en tid tilbake hadde A1 litt videoblogging på VGnett. Her om dagen kom det en ny film, og den finner man her. Jeg syns videobloggene til A1 er kjempe morsomme, og derfor vil jeg også dele den med dere :)
Og forresten er jeg fremdeles STOR A1-fan(akkurat som jeg var da jeg var 10-11 år).
Og forresten er jeg fremdeles STOR A1-fan(akkurat som jeg var da jeg var 10-11 år).
Heia ATLE!
Må bare meddele at jeg heier masse på Atle i X-factor!
Tuesday, 28 September 2010
Khinkali er godt
Jeg var i Georgia tidligere i år, og da spiste vi noe som heter khinkali. Det er veldig godt og jeg vil anbefale det til alle som er i Georgia!
Jeg blir også uvel, Siv!
Siv Jensen har uttalt til Dagbladet at hun blir uvel av å se filmen hvor menn i turban stener en kvinne til døde. Hun hadde blitt dømt til døden for å gå ut med en mann, og mennene med turban kastet store sten på henne til hun lå urørlig på bakken.
Dette er helt forferdelig å se på. I begynnelsen av film-klippet tenkte jeg at det ikke var noen sterke scener, slik det var advart mot. Da var alt man så mennene rundt og kvinnen som det da fremdeles var liv i. Så ble filmen plutselig noe helt annet. Mennene tok opp stener og kastet på kvinnen, som etterhvert lå der helt urørlig.
Jeg ble like uvel som Siv Jensen!
Dette er helt forferdelig å se på. I begynnelsen av film-klippet tenkte jeg at det ikke var noen sterke scener, slik det var advart mot. Da var alt man så mennene rundt og kvinnen som det da fremdeles var liv i. Så ble filmen plutselig noe helt annet. Mennene tok opp stener og kastet på kvinnen, som etterhvert lå der helt urørlig.
Jeg ble like uvel som Siv Jensen!
Monday, 20 September 2010
Tuesday, 14 September 2010
Ostekake-is?
Jeg har en tendens til å smake på forskjellige is-typer når jeg er i utlandet. Rett og slett fordi de har is-typer vi ikke har. Da jeg var i Ungarn smakte jeg på en is som smakte ostekake. Veldig kvalmende. Kan ikke huske om jeg orket å spise hele engang...
Subscribe to:
Posts (Atom)
